Hardangervidda

Et tilbakeblikk på turen over vidda, som måtte gjennomføres i sin helhet før vi fikk mulighet for oppdatering av bloggen.

Vi ankom Haukelisæter på ettermiddagen. Etter utlasting, omkledning og trygg parkering av bilen var vi klar for avmarsj i 16-tiden. Med over 50 kg i pulken var oppstigningen fra Haukelisæter i tøffeste laget. Og med nordavinden i fleisen ble det en kort tur med tidlig telting første dagen.

De neste dagene fortsatte med isende nordavind og skiftende skydekke. Når solen tittet frem benyttet vi anledningen til en kopp med noe varmt og litt nøtter.

Dunjakkene var gode å ha når leiren skulle rigges. Det var om å gjøre å komme fortest mulig i teltet når vi først hadde stoppet opp for kvelden. Temperaturen var ikke så behagelig som bildene kan gi inntrykk av, og det ble verre når solen gikk ned ....

Den tredje dagen tok vi en avstikker fra kvistaløypene og fant en koselig liten bu, Hellevatn, med 6 sengeplasser, tilhørende Vinje kommune. Det var en fin ettermiddag i solveggen og vi bestemte oss etter hvert for å ta en innenatt siden det ikke så ut for at det kom flere. Men utover kvelden "strømmet det på" med folk og når tre hundespann med tilsammen 18 hunder ankom i skumringen ble vi totalt 8 stykker i bua og 18 på utsiden. To måtte dermed ligge på gulvet og alle 8 lå og hørte på "konserten" fra de 18 på utsiden.

Tilgang på 6 sengeplasser og toalett. Trodde vi. Nordavinden hadde herjet her også og fylt opp med snø hardpakket som betong.

 

Etter en visit på Litlos ga vi oss i kast med bakkene opp mot Hårteigen og Torehytten. Det går seint i stigningene når pulken veier omtrent det samme som den som drar.

Løypa passerer Hårteigen på kloss hold, men bestigning på vinteren er ikke tilrådelig så det må vente til en annen gang.

Vel fremme ved Torehytten er fremdeles utsikten til Hårteigen upåklagelig. Og med stjerneklar himmel og fullmåne var det en fantastisk kveld. Men noe kjølig i teltet med 25 kalde utover natten, selv om vi har gode soveposer.

Etter en nesten like kald natt i teltet ved Hadlaskard var det godt å våkne opp til nybakt brød med syltetøy servert av hyttevaktene. En helt fantastisk service med vafler til kveldskos og brød til frokost selv om vi valgte å ligge ute og ikke benytte overnattingstilbudet.

Etter Hadlaskar satt vi kursen mot nordøst i retning Dyranut. Like ovenfor Hadlaskar endret terrenget seg plutselig og markant. Vi forlot den kupperte sør- og vestlandsnaturen og var med ett inne på selve vidda. Laaaannge flater og uendelige motbakker. Når det endelig var litt utforbakke var det så slakt at vi måtte dra pulken der også!

 

 Da vi kom inn på selve vidda var det ikke bare terrenget som endret seg. Været gikk også fra kadt og klart til mildt og snøvær. Heldigvis løyet vinden litt også.

På Dyranut snudde vi nesa sørover og tok turen tilbake mot sørøst og Stigstuv. Det var ikke bare vi som snudde. Det gjorde vinden også og vi fikk den fremdeles midt i mot. Sammen med snøvær medførte det veldig redusert sikt og vi gikk mest fra kvist til kvist. Det ble tatt lite bilder på tilbaketuren!

Vi var innom Sandhaug for å tørke telt og soveposer. Eneste overnatting med full servering. Dusj, 3-retters og stor frokost med matpakke. Deilig!

Etter 11 døgn, hvorav 10 på egen proviant, har vi fremdeles nok igjen. Kunne blitt en uke til, men vi får vel bare kjøre i gang med en ny tur ......